Snakk om noen viktige punkter ved utformingen av museumsutstillingsskap

Folk som har besøkt museet, kan føle at det å vise frem kulturminner i utstillingen er en enkel sak, at man bare plasserer kulturminner i utstillingen, setter dem opp og så fester seg. Bak disse tilsynelatende enkle tingene ligger det faktisk mange hensyn for å justere resultatene. Dette gjenspeiles hovedsakelig i utstillingsskapets design, materialvalg, fargevalg og bruk av utstillingsverktøy. Her er en oversikt over hvordan disse aspektene gjøres.            

1. Utstillingsskapet i museet må ha en human visuell opplevelse.

Ved å bruke elementer som beskrivelsestavler, braketter og bakgrunner i kombinasjon med kulturelle relikvier, dannes en tredimensjonal følelse. Og på grunnlag av dette blir utstillingens interiørdesign humanisert. Visuelt bør for eksempel høyden på standen være innenfor det konvensjonelle visuelle området for de fleste besøkende. Belysning brukes riktig, så langt det er mulig for å unngå blending og strølys, noe som kan gi besøkende en komfortabel visuell opplevelse. Utstillingsfasilitetene som brukes i utstillingsskapet, i stildesignet, må samsvare med utstillingselementene. Plasseringen av gjenstander i skapet skal ha en følelse av hierarki for å unngå at utstillingen blir for rigid. Stå i besøkendes perspektiv, plasser beskrivelsestavlen på en ordnet måte, noe som er gunstig for uttrykket av innholdet, slik at publikum lett kan akseptere det.

2. Utstillingsskapet i museet skal ha en teksturert design av materialet.

Brakettene i utstillingsmontrene er vanligvis laget av pleksiglass. Glanset pleksiglass har egenskapene at det er gjennomsiktig og lett reflekterende, og spiller en rolle i å forbedre omgivelseslyset for visse små gjenstander med tykkere farger. Frostet glass brukes ofte med blokker, det er ikke reflekterende, men kan også øke gjennomsiktigheten og teksturen til utstillingen. I valg av stoff er de vanlige materialene lin, lin, bomull osv. De to første fargene er enkle og slitesterke, mens bomull har en rekke fargealternativer, ofte brukt for å skille overganger.

3. Fargen på museets utstillingsskap skal passe til utstillingstemaet

Fargeutformingen på skapet er basert på rene farger, og bruken av farger passer til utstillingens tema. Den grafiske fargen og bakgrunnsfargen er smart utformet for å være komplementærfarger eller kontrastfarger. Bakgrunnsfargen kan hentes fra fargen på selve gjenstanden. En god fargelegging kan gjøre utstillingen mer koordinert, men den reflekterer også omgivelseslyset. Fargen bør ikke være for lys, ellers vil det virke som om gjenstandens farge er for matt. Fargerefleksjonen kan brukes som et supplement til den lokale belysningen, og den lyse braketten reflekterer lyset, noe som vil ha en viss komplementær lyseffekt for gjenstandene på den nedre delen.

4. Bruk av utstillingsverktøy i museumsskap bør være forutsetningen for sikkerheten til kulturelle relikvier